God jul

Med dette julekortet som ble sendt fra Amerika til min bestemor i 1911 vil jeg ønske alle som ser innom bloggen min  

God Jul

Årbok 2010

Da er endelig årboka for 2010 klar.
"Den som venter på noe godt, osv..."

Boka blir sendt til medlemmer og lagt ut for salg på bokhandelen på Åndalsnes i dag. Flere salgsteder kommer.

Forsidebildet er tegnet av Osvald Hjelset som forøvrig er representert med flere flotte tegninger i sin artikkel om "Krig i Hjelvik".
Flere av artiklene handler om hverdagslivet under krigen forskjellige steder i Rauma.

Mer omtale av boka finnes her under nettsiden til Rauma Historielag
På nettsiden kan du også melde deg inn som medlem (om du ikke allerede har gjort det) og få boka tilsendt i posten.

I morgen blir det boklansering med bokkafe på

Rauma Folkebibliotek kl 12.00.

Her kan man melde seg som medlem og få boka med en gang. Det blir også salg av de to første årbøkene.

VEL MØTT

Jeg fant, jeg fant....

Da er mysteriet løst så langt. Folketellinga 1910 ble offentliggjort ved midnatt og Anne Five som jeg skrev om her er funnet som husholderske på Diakonhjemmet i 1910. Men hun heter Anna Fiva og det er jo riktig, i alle fall nesten. Hun var døpt Elenanna
Hun er riktignok registrert med feil fødselsår, men riktig dato. Hun er vitterlig født i 1858 (nr 11). Kanskje hun har trekt fra fem år selv....

Hjemme på gården i Romsdalen bor broren Amund og han står oppført som gift både nå og i Ft 1900. Dette har jeg ikke funnet så langt.
Søsteren Pauline bor sammen med han og er også gift iflg tellinga, hun var ug i 1900. Hun bodde også i 1900 hjemme bl.a sammen med broren.
Slik det er registrert kan det tydes som om at det er Amund og Pauline som er gift, hf og hm.

Søstera Pauline er født 3 juli 1855 og ikke 9 juli 1854 som det står i tellinga så kanskje han giftet seg med hennes navnesøster?
Men jeg finner ingen Pauline som er født i Grytten 9 juli 1854. Pauline er vel ikke det mest brukte navnet så det var jo nesten utrolig at han skulle gifte seg med en som heter det samme som søsteren.

Her må det mer gransking til.

Valley City

Bare noen km fra Fargo fikk jeg øye på dette vanntårnet. I USA er jo dette ikke noe særsyn, men det var navnet på tårnet, Valley City, som fenget interessen.
Knapt 2 mil sør for Valley City (Barnes County i Nord Dakota) i en liten by som heter Fingal var min bestemors søskenbarn Marie bosatt i mange år. Hennes mor hadde utvandret fra Romsdalen i 1908.
Marie fikk bare en datter, Norma Jean, hun var også bosatt på hjemgården i Fingal med sin familie. I 2006 mens jeg prøvde å få oversikt over mine amerikanske slektninger til bl.a et slektshefte får vi desverre opplysninger om at Norma var død bare måneder tidligere. Hun ble bare 54 år.

Norma Jean gikk på viderende skole både i Valley City og i Fargo, deretter studerte hun ved Concordia College i Moorehead. Hun var lærer i noen år og senere journalist før hun i 1991 ble Barnes County "Emergency Manager". Hun hadde da flyttet tilbake til hjemgården sammen med familien. Denne jobben hadde hun helt til sin død. Hun fikk mange utmerkelser for jobben, både lokalt og nasjonalt.

Norma begynte tidlig å tegne og male og hadde flere utstillinger. Motivene på disse tre maleriene hennes kunne godt vært fra Norge.

Norma laget også mye smykker.

I jorden på hjemgården oppdaget hun en "Native American stone calendar (medicine wheel)" som fikk en del oppmerksomhet.
                                        

Jeg har fått tillatelse av Normas datter til å bruke maleriene.

Sønner av Norge

Etter besøket i Moorehead var det kort vei til lunsj hos "Sons of Norway" i Fargo. Som en ser på reklamen er det mulig å få lutefisk her, men vi fikk tradisjonell amerikansk mat - kalkun med tilbehør. Blant tilbehøret var også brød/boller.


Fatet til høyre var fult av boller, både grove og fine. Men allerede etter tre dager i USA var savnet etter grovbrød stort, så de fine bollene fikk ligge igjen.


Rett over veien for lokalet til "Sons of Norway" var det en liten park og der stod selveste Gange Rolv og tok imot møringer og romsdalinger. Som de fleste sikkert kjenner til var han sønn av Ragnvald Mørejarl. På statuen her står: "for Verdensfreden forenede nomanner - Gange Rolf født paa Møre Norge i aaret 860 - grunnla Normandie i 911"....

Men hvorfor i all verden var det en statue av Gange Rolv i Fargo?
Jo Ålesunderen Herman Fjelde (1866-1918) var bosatt i Fargo i flere år og han var spesielt opptatt av historie og reising av minnesmerker over kjente nordmenn i Amerika. Denne statuen ble reist i 1912.
Fjelde var utdannet lege, han hadde studert medisin i Minneapolis, Minnesota og avla embetseksamen i 1895.

Nordmenn i Moorhead, Minnesota

Jeg hadde planer om å "blogge" litt mer om Amerikaturen, men det stoppet opp - tiden strakk ikke til. Nå forsøker jeg noen innlegg til så får vi se hvor godt det går.

Etter besøket på MGS som jeg skrev om her startet bussturen vår nordover fra Minneapolis og St.Paul i Minnesota til Minot i Nord Dakota. Underveis var det planlagt flere stopp, men her i bloggen velger jeg å stoppe først ved en ny "tvillingby" Moorhead på grensa til Nord Dakota. Tvillingbyen er Fargo som ligger i Nord Dakota, byene "henger sammen" med en bru over elva Red River.

I Moorehead besøkte vi Hjemkomstmuseet  hvor vi fikk se en spennende film om hvordan den norsk ættede Robert Asp prøvde å fullføre sin drøm om å seile til Norge med eget bygd vikingeskip. Barna fullførte farens drøm og seilte fra Duluth ved Lake Superior i mai 1982 og ankom Bergen  i juli.

Mange utvandrere har reist motsatt vei; Bergen- New York - the Great Lakes.

I Moorhead fantes ikke bare et Hallinglag (bilde til høyre), men også et Møre og Romsdal lag. Det fantes MR lag i mange stater og det ble stiftet i 1910 og hører i dag under Norwegian-Norwegian Bygdelagenes Fellesraad, avd Vestlandslag.

Laget hadde årlige samlinger med utsendinger fra de lokale lagene rundt om i USA. På den årlige samlingen i 1951,som ble holdt i Moorhead, ble det valgt ny presiden for Møre og Romsdal laget og det var Pet(t)er Andreassen Setnes fra Moorhead. Peter var imidlertid født og oppvokst i Grytten Prestegjeld (Rauma Kommune). Han ble gjenvalgt i 1952 og var fortsatt president i 1955. Disse opplysningene har jeg funnet i notiser i lokalavisen. Hvor lenge han hadde dette vervet vet jeg ikke. De etterkommerne jeg har nevnt det for har ikke hatt kjennskap til dette. Men jeg regner med de prøver å finne ut av det.

Peter Setnes

Peter Setnes var født i 1891 og reiste til Amerika i 1909. Han fikk seks barn og har mange etterkommere i USA.
Han bodde i mange år flere steder nord i Nord Dakota. I 1947 var han hjemme i Romsdalen på besøk. Ved reisen tilbake til USA er han registrert som kjøpmann, bosatt i Edinville i Nord Dakota. I 1950 var han også hjemme på besøk og da er adr hans i USA Moorhead. Bilder fra besøket i gamlelandet viser han på den årlige samlingen i 1952.
Han døde i 1966 i Moorehead.

Peter var forøvrig søskenbarn til min bestefar.

Slektsforskerdag 2010

I morgen lørdag 30 oktober arrangeres årets Slektsforskerdag, årets tema er: på flyttefot, om flyttemønstre i gamle dager. Et viktig tema for den som holder på med slektsforkning.

Det blir arrangement over hele landet. I Møre og Romsdal arrangeres dagen i Ålesund, Molde og på Gurisenteret på Smøla.  

"Leder i DIS-Møre og Romsdal, Jonny Lyngstad, har hovedinnslaget på dagen i Molde. Han skal fortelle om svensken Pusser som kom til Osen jernverk i Romsdalen rundt 1760, og som deretter dro til Nordmøre med familien. Flere av barna slo seg ned på Nordmøre og det er masse etterkommere etter dem rundt om i landet. Han vil fortelle om hvordan han gikk fram for å finne ut de store linjene i Pusser og familiens liv. Han vil vise i praksis hvordan han gikk fram for å finne fram i arkiva. Et foredrag som både er spennende, informativt og lærerikt - som både erfarne og nye slektsforskere kan ha nytte av".

Et tilliggende klasserom er avsatt til demonstrasjon av kilder på internett, slektsprogram og hjelp til konkrete problem.
 
Er det noe spesielt du lurer på/ vil ha hjelp til eller kanskje du bare rett og slett har har tenkt på å begynne med slektsforskning er dette stedet å gå i morgen:

Molde Videregående Skole, Vestfløya 1.etg kl 10-15.

 VEL MØTT

Bildene er fra Slektsforskerdagen i fjor.

Mer slektsforskning ved Minnesota Genealogical Society

Mandag var første stopp Minnesota Genealogical Societys (=MGS) kontor og bibliotek i St. Paul. Her fikk vi først en orientering om deres organisasjon og bibliotek.

Etter en kaffepause var det tid til litt forskning i deres bibliotek. Her var det mange bøker og diverse hefter en kunne leter etter opplysninger i. Siden tiden vi hadde til rådighet ikke var altfor lang konsentrerte jeg meg om adressebøkene for St. Paul.

Berit som jeg skrev om her og her hadde en sønnen Roy som bodde i St. Paul i mange år. Jeg vet at han døde i Arizona, men når flyttet han dit?
Jeg husker at de snakket om å flyttet til "sydligere og varmere" strøk da de var på besøk midt på -70 tallet.

Ved å lete i adressebøkene fant jeg han og konen registrert fra tidlig 60-tall og til 1982 på samme adresse i St.Paul. I 1983 fant jeg ikke navnene deres så da er det vel sannsynlig at de flyttet 1981-82.

Stenbue brua over Mississippi.

Første del av dag èn i Minneapolis/St.Paul var avsatt til seightseeing og da var utsikten til St. Anthony Falls og Stone Arch Bridge i Minneapolis et naturlig stopp.

Stenbue brua ble bygd i 1882-83 og er et kulturelt ikon i Minneapolis og et stykke historisk ingeniørkunst. Det er den eneste stenbue bruen som er bygd over Mississippi. I 1971 kom den på den nasjonale listen for historiske steder som en del av St. Anthony Falls.
Brua hadde 23 buer og er ca 664 m lang, ca 6.5 m høy. Da slusene ved St. Anthony Falls ble bygd (1950 og -60 årene) ble to av buene på bruen erstattet med stålbru slik at lektere kunne passere.
Den ble brukt som jernbanebru frem til 1965 og har vært gang- og sykkelbru siden 1996.

Brua ble bygd for Manitoba linjen som førte hvete fra Canada, Nord Dakota og nord i Minnesota til møllene i Minneapolis. Fra 1880 til 1930 var Minneapolis "the Flour Milling Capitol of the World"
Brua ble "bygd av" jernbane baronen James J. Hill som på denne tiden var i gang med å bygge The Great Northern Railway. Denne jernbanestrekningen ble ferdig i 1893 og gikk mellom St.Paul/Minneapolis og Seattle på vestkysten. Den gikk først norover til Nord Dakota før den svingte vestover.

Jeg ser det som ganske sannsynlig at det var flere nordmenn med i byggearbeidet. 7 år etter brua var ferdig var det registrert ca 12600 personer født i Norge i Minneapolis og noe mindre i St.Paul (census 1890).

Fort Snelling National Cemetery

På veien fra flyplassen til hotellet i Minneapolis kjørte vi forbi Fort Snelling National Cemetery som fra bussvinduet så slik ut så lant øyet kunne se.

The Fort Snelling Cemetery ble opprettet i 1870 får å kunne begrave soldatene som hadde hadde vært stasjonert ved Fort Snelling som ligger like ved. I 1939 ble den en nasjonal kirkegård for veteraner. Iflg Wikipedia har kirkegården en størrelse på 1766 kvadratkilometer og det var gravlagt 172 000 personer der til april 2007.

Min bestefars bror Jørgen fra Flatmark i Romsdalen ligger gravlagt på denne enorme kirkegården. Han utvandret i 1908 og deltok i første verdenskrig for sitt nye hjemland. Siden familiene i Norge og USA har kontakt prioriterte jeg ikke å finne graven hans selv om jeg hadde nedskrevet nr og seksjon hvor den kunne finnes.
Bildet under har jeg lånt fra Wikipedia.

Drømmen om Amerika

er blitt virkelighet! Men i motsetning til personene i Torill Brekkes roman "Drømmen om Amerika" (se nedenfor) er jeg kommet tilbake til gamlelandet og det er jeg glad for.
Jeg var en av 67 deltakere på DIS-Norges (på denne bloggen finnes også masse bilder) flotte tur til USA. Etter å ha fordøyd alle inntrykk noen dager nå skal jeg prøve å meddele noe vedr slektsforskning.

St.Paul

Mississippi River og den gamle delen av Minneapolis i bakgrunnen,

Første stopp på turen var tvillingbyene Minneapolis og St. Paul i Minnesota. Min fars tante Bertha/ Berit utvandret fra Veblungsnes i 1893 og jeg skrev litt om henne her. Hun var bosatt i Minnesota helt til hun døde på -50 tallet. Jeg har tidligere funnet en del opplysninger om henne og hennes familie via nettsidene Ancestry.com og Pennington County Historical Society.

Et av besøkene i St. Paul var Minnesota Historical Society hvor vi fikk tilgang til bl.a dødsattester og aviser med nekrologer. Jeg fant noe av det jeg var ute etter: Berthas dødsattest, hennes svigerdatters dødsattest og nekrolog. Her skulle jeg hatt mye mer tid.

Den yngre generasjon får opplæring.

Men det viktigste er at opplysningene jeg fant vedr svigerdatteren gjorde at jeg nå har fått kontakt med Berthas sønnesønn.
Min far og Berthas sønn brevvekslet, men etter at de begge døde for vel 20 år siden har vi ikke hatt noen kontakt.

Jeg må vel nesten si heldigvis til at sønnesønnen ikke bodde på noen av de stedene eller i nærheten av de stedene vi besøkte.

Takk til Torill J får lånet av det siste bildet                                            

Utfordring - hva leser du nå?

Hva leser du nå?
Utfordrinegn kom fra LivS for noen dager siden, men bedre å svare sent eller aldri.

I altfor lang tid har jeg holdt på med boken "För en långt avlägsen framtid" av Eva Helena Cassel-Phil. Boken handler om Wilhelmina von Hallwyl f. Kempe (1844-1930) Boken kjøpte jeg på det Hallwylska Museet da jeg var i Stockholm i mai. Jeg ble fasinert av damen og histoien om henne som en engasjert og kjempedyktig guide fortalte.
Jeg hadde tenkt å lage et blogginnlegg om damen og museet hennes når jeg hadde lest ferdig boka, men det ser ut til å ta sin tid. En medvirkende faktor til at det går litt tregt tror jeg er bl.a at boken er på svensk. Mange mener at det er greit å lese svensk, men jeg for min del synes dansk er lettere .
Forfatteren var den første bestyreren på museet og hadde den jobben i 32 år. Hun skriver i boken bl.a: " ingen lämnades oberørd i møtet med henne". Det kan jeg underskrive på selv om jeg bare har hørt om henne og vært på besøk i hennes hjem.
Mer om henne og bilder fra hennes hjem= museet kommer når boken er ferdig lest.

Hvor liker du best å lese?
Der det måtte passe.

Hvilken bok skulle du ønsket ble filmet?
Ingen. Det er sjelden eller aldri en film blir like god som en bok. Det tror jeg at jeg har tilgode og oppleve.

Er det noen bøker du ser fram til å lese de neste månedene?
Bjørnsonkolossen Vilskapens år ønsket jeg og fikk i presang for mange mnd siden, men ikke startet på til tross for at det er Bjørnson år.

Taushetens konsekvenser av Linda Olsson. I omtalen av boken står:
hvordan tausheten går i arv gjennom generasjoner og skaper smertefulle mønstre. Som Adam innser: "Moren min oppdro meg i taushet, og jeg gjorde det samme med min datter. Tilværelsene vår var blitt bygd uten historie, som hus uten grunnmur"

Toril Brekkes dobbeltbok Drømmen om Amerika og Gullrush. Den burde kanskje vært lest før jeg reiser, men nå blir det altså etterpå. Planene kan være gode, men det er ikke alltid like lett å få tid.




Hva er favorittboka de?
Sannelig om jeg vet. Det er så mange .....

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Den var ikke så lett. Det jeg kommer på i farten er Gymnadenia av Sigrid Undset. Finest er vel å ta i , men jeg husker jeg likte så godt fargene på den. Den var så behagelig å se på.





Sender stafettpinnen til Per Olav på Slektsbloggen. Kanskje det bare blir tid til pensum?

Innflytterdagen 2010

I går ble årets innflytterdag arrangert i Molde sentrum. Innflytterdagen var den sjette i rekken og arrangeres av JCI Molde (Junior Chamber International).

Hensikten er å ”vise det store mangfoldet byen har å tilby av aktiviteter til sine innbyggere”, spesielt for innflyttere, men også for de som har bodd her en stund. Det sies at det var vel 70 lag og foreninger som hadde stands langs byens sentrumsgate og blandt disse var også DIS-Molde (DIS-Møre og Romsdal)

Her er DIS-gjengen: Bjørg, Arne, Eva, Eiril, leder i Molde Ole Michael og Gunnveig.

Et flott høstvær gjorde at det etterhvert ble mye folk som ruslet rundt omkring. Her var også forskjellig underholdning; korpsmusikk, rapping, seniordans m.m.

Desverre var ikke interessen så stor for slektsforskning denne gangen.
Vi hadde også et veldig ustabilt internett så det ble så godt som umulig å vise de ulike kildene som finnes og da ble det det jo også vanskelig å tilby å lete etter forfedre/slektninger til de som var interesert.
Men takket være innlegget om "Gravferdsetaten i Oslo" på bloggen Min digitale verden på fredag var det i alle fall en av "våre egne" som fant sin far begravet i Oslo. Han var meget fornøyd med dagen.


Vekteren og

Molde Janitsjar var også tilstede.

Funn i kirkebokens Dagsregister

I Dagsregisteret til Ministerialboken for Kors sogn i Grytten prgj. finner jeg følgende setning under 22 august 1875: " Sygebesøg begge dage til Magnild Risen”.
Dette fattet min interesse for Magnild var min mors tippoldemor på morsiden.

Presten hadde lørdag 21 august 1875 hatt konfirmantundervisning på Flatmark i Romsdalen og dagen etter som også var 13. søndag etter Trefold (eller Trinitatis) hadde han holdt gudstjeneste i Kors kirke. På sin vei fra (mest sannsynlig) Flatmark og Kors hadde han altså stoppet for sykebesøk. For de som ikke er lokalkjent; Kors kirke og Flatmark ligger henholdsvis ca 15 km og 2 mil fra Åndalsnes på vei opp Romsdalen mot Oppland.

Det står ikke noe om hun fikk "sakramente" eller nattverd på disse besøkene. Jeg har ikke hørt noe annet enn de var "gudfryktige mennesker" så jeg tror nok dette likevel var årsaken til prestens visitt. I den sammenheng kan nevnes at Arnulf Øverlands mormor Larina var Magnilds søster og hun skal ha nektet besøk av prestens på sitt dødsleie. Øverland og Larina kan du lese mer om her.

Magnild var f.1817 og datter av Lars og Ingrid.
Jeg sjekker igjen kirkeboken for hennes død og der står: "Gårdmannskone Magnild Larsdatter Myrebørisen (Endre J Risens kone)" på 59 år døde 1 sep. Hun døde altså 10 dager etter prestens besøk, årsak ikke oppgitt.

I headingen på kolonne to i kirkeboken står "begravelsedatum" og der er anført 3 okt. Hun kan jo ikke ha vært gravlagt en mnd. etter sin død, det var ikke vinter og kjølerom var et fremmord den gang.
Slår jeg opp igjen i dagsregisteret finner jeg under 3 okt at "1 liig jordfæstet"* og det stemmer jo bedre. Begravelsen hadde nok funnet sted etter "normal tid".
3 okt var 19. søndag etter Trefoldighet og det var gudstjeneste i Kors kirke hvor det både var konfirmasjon og dåp. Kors kirke hadde på den tiden gudstjeneste hver 3. søndag

* Den gang var det vanlig at begravelsen foregikk fra hjemmet e.l og presten "kastet jord på" eller "jordfestet" på første gudstjenesten etter begravelsen.

___________
Etter gudstjenesten den 3 okt var det "Affstemningsmøde i Salmebogsaken efter Biskopens Forlangende". Valgmulighetene var Kingos salmebok: 52 stemmer, Lanstad: 4 st og for Hauges salmebok: 67 stemmer.
" Hauges salmebog besluttedes taget i Brug fra næste Guddstjeneste".

Molderose

Rosen heter Rose de Rescht, men er oftest omtalt som Molderose, eller "gammel Molderose".

Det finnes flere roser som blir kalt Molderose.
Navnet (gamle) Molderoser er de busk- og duftrosene som prestene og embetsmenn tok med seg hit for 150-200 år siden, kanskje før?

Grunnen til at de går under navnet Molderoser skal være at moldenserne aldri greide å lære seg navnet på den enkelte rosen. Blant eksemplarene finnes også de mer kjente Louise Odier og Maiden`s blush.

Klimaet i Molde skal være veldig bra for roser. At det er litt kjølig gjør bare at fargen blir mer intens hetes det. Levetiden på de rosebusker som går under betegnelsen Molderoser er mye lengre enn andre roserbusker, i alle fall 50 år.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev diktet "Til Molde" i 1878 og her skriver han "blomsternes by", "hus mellom haver" og "rosenes by".
Molde var kjent for sine hager, roser og andre prydvekster. Allerede i 1799 skriv fogd O.C Bull at det er 358 større og mindre hager i byen og ca. 900 innbyggere. Når turisskipene kom på slutten av 1800-tallet ble det sagt at "roseduften kjentes før de la til kai".
Fra begynnelsen av 1900-tallet har begrepet "Rosenes by" blitt brukt om Molde.
Det er en kjennsgjerning at det er mange andre byer som mener de har flere roser enn Molde og mener de heller bør kunne kalle seg "Rosenes by".

For mange år siden fikk jeg flere "avleggere" av en Rose de Rescht, men da bare omtalt som Molderose, fra en eldre mann. Han poengterte at den var veldig gammel. Slik ser den ut i dag og den dufter godt. Duften kjennes på god avstand.

Amerikabrev

Denne boka ble utgitt senhøstes i fjor og er skrevet på bakgrunn av ca 200 brev som brødrene Knut og Lars Stavik sendte til hverandre over en 70 års periode.

Den eldste broren Lars utvandret til Amerika i 1876 og ble en vellykket farmer i Nutley Township, Day County i Sør Dakota. Han fikk 5 sønner og 2 døtre. Tre av sønnene gikk sammen om forretninga Stavig Brothers i Sisseton, Sør-Dakota.
Huset som den eldste sønnen bygde i Sisseton er i dag Stavig House Museum.
"Lars og borna realiserte den amerikanske drømmen om å arbeide seg fram til stor velstand" sier forfatteren.

Knut ble boende hjemme i Fræna og var småbruker, fisker og skomaker. Han fikk fem barn som vokste opp.

Knut og Lars så hverandre aldri igjen. Lars kom aldri tilbake til Norge og han greide ikke å overtale Knut til å komme etter, selv om han prøvde i nesten alle brevene han skrev. Lars ga ikke opp håpet om å se broren igjen.

Nå har Romsdalsmuseet fått alle brevene, de skal scannes og digitalieres og da antar jeg de vil bli tilgjengelig på deres nettside.

Boka inneholder også en del om utvandringa generelt og fra Møre og Romsdal spesielt. Her er også mange bilder både fra Fræna og Amerika. I brevene er det også nevnt en del andre nordmenn i Amerika så kanskje du finner noen av dine....

Forfatter av boka er førsteamanuensis i historie Ramus Sunde. Han kom i kontakt med etterkommerne til Lars da han var gjesteforeleser i historie på Augusta College i Sioux Falls i Sør-Dakota.

Boka anbefales på det varmeste og kan kjøpes hos Romsdals Sogelag (se publikasjoner -bøker)

Gjermundneset i Romsdal

Om dere klikker på bildet ser dere cruiseskipet Costa Magica på vei ut fjorden fra Åndalsnes forleden kveld. Den bruker ca 1 t fra Åndalsnes til jeg kan se den. Den har 3470 passasjerer ombord hvor de mange antagelig har vært på utflukt til bl. a på Trollstigen og Trollveggen i løpet av dagen.
Et cruiseskip er da ikke så spennende sier du...

Rett til høyre for skipet sees et stort grønt område og der ligger gården Gjermundnes og det er mer spennende.

"Paa det Nes, som dannes mellem Romsdalsfjorden og den i Syd gaaende Tresfjord ligger Gaarden Gjermanes, en af Romsdals største og vakreste Gaarde.

Sit Navn har ventelig Gaarden faaet af den første Mand, som tog Bo her, og som Sagnet som sædvanlig har gjort til en Konge". (O.Olafsen 1923)

Gjermundnes er nevnt i skriftlige kilder første gang i tiendepengeskatten 1521-22. Den hørte da til erkebispestolen i Trondheim. Ca 1550 lå den under Reinsklosteret og hadde da to bruk. På slutten av 1500-tallet ser det ut til at den er kommet inn under Giskegodset på Sunnmøre. Dette godset ble skjøtet over til Kongen i 1582.

I 1608 fikk fogden på Giske, Anders Iversen, livsbrev fra kongen på gården Gjermundnes. I 1627 ble han utnevnt som fogd i Romsdal. Allerede fem år senere døde han, men enka ble boende på gården.

Neste fogd som bodde på Gjermundnes var Anders Iversens sønn Iver som ble fogd i 1659. Han hadde tidligere vært fogd i Ytre sogn.
Iver Andersen ble kalt "Sølvfuten" fordi det i skiftet er 14 sølvkanner og mange sølvbeger blant det ellers rikholdige innboet. Jordegodset var på i alt 272 våger og her var flere sagbruk.

Svigersønnen Morten Schultz tok over fogdeembetet i 1684. Han var sannsynlig dansk og skriver hos sin svigerfar. Han døde i 1706.

Børge Eeg fra Danmark overtok embetet i 1706/07 og giftet seg med Anna Katarina Schultz, datter av den forrige fogden. Eeg var jordbruks- og hageinteressert og gjorde gården til et "herresete etter dansk mønster". Skiftet etter kona i 1727 viser at her var store verdier bl.a: 1000 rdr i sølvmynt, flere smykker hvorav et gullarmbånd var besatt med diamanter og her var 14 gårder oppført.

Jacob Andreas Eeg tok over embetet etter faren i 1763, men gården hadde han tatt over allerede i 1750. Som faren drev også Jacob gården godt og i tillegg til tradisjonelt jordbruk var her " en Frugt-, en Blomster-, og en Kjøkkenhave. Her voxer Apricoser [...] Keyserinder, Pergemutter og andre Slags Pærer; her voxer ligeledes Caviller, og en Hob av Æbler...."
Før han tok over gården var han kjøpmann i Molde. Der fikk han bygd rådhus i 1748-50 og det stod helt til april 1940.
Sammen med skotten Johan Ramsey var han av de første som starta med klippfisktilvikning i Norge. Fra 1748 var han hjelpesmann hos sin far.

Jacob Andreas Eeg døde i 1787 og da heter det: " var det forbi med Gjermundnes og dets glans og herlighed". Og da opphører også knapt 200 år med fogdeembete innenfor en og samme familie, "Fogdedynastiet på Gjermundnes"
Knapt 4 måneder senere blir gården aventert til salgs av arvingene, men den ble ikke solgt før 1790.

Det kan se ut som noen av Romsdalsfogdene etter Eeg og frem til 1818 har bodd på Gjermundnes. Fogdesetet ble deretter i Molde.

Romsdals Amts Landbruksskole ble i 1899 flyttet til Gjermundnes og drives den dag i dag, men er en videregående skole. Her er også et Landbruksmuseum.

Det meste av stoffet er hentet fra Gjermundnesboka.