lørdag 28. februar 2009

Ragnhild og Hans

For snart tre år siden var det en etterlysning på Digitalarkivet etter Ragnhild Moen fra Åndalsnes som skulle ha utvandret til Amerika på slutten av 1890 tallet. Andre opplysninger som ble gitt var at Ragnhild ble gift med Hans fra Sogge som hun sannsynlig hadde gått på skole sammen med. Hun døde i 1920 og Hans kom tilbake til Norge, giftet seg igjen og døde her i 1949.
For å gjøre en litt lengre historie kort: informasjon om Ragnhild og Hans ble funnet i kirkebøkene og i emigrasjonslistene. De var begge fra området hvor gamle Grytten kirke lå som vist på bildet i innlegget den 7. februar. De var født med et års mellomrom på slutten av 1860 tallet. De utvandret med 11 års mellomrom, men giftet seg ca 14 dager etter at Ragnhild kom til Amerika.
Etter hvert kom jeg i kontakt med barnebarnet som var den som stod bak etterlysningen, hun hadde hatt god hjelpere både i Amerika og Norge.
Barnebarnet forteller en litt spesiell historie: Ragnhild og Hans eldste datter fødte et dødfødt barn i 1913. Av en eller annen grunn meldte de ikke dette til myndighetene. Når dette da senere ble ”oppdaget” vitnet en gårdsgutt(norsk) falskt og sa han hadde sett at Ragnhild hadde tatt livet av babyen. Det ble rettssak i 1914 som endte med at Ragnhild og dattera måtte i fengsel. I 1916 ble saken tatt opp igjen med ny jury og ny statsadvokat. Saken ble henlagt og Ragnhild ble satt fri. Mens hun var i fengsel fikk hun tuberkulose og døde av det i 1920. Det var tiltenkt en sak for å renvaske hennes navn, men da var hun blitt så syk at den ble det ikke noe av. (Bildet av fam. er tatt ca 1910)
Historien forteller at gårdgutten var snar om å reise tilbake til Norge for å komme seg unna Hans raseri. Men historien forteller også at etter Ragnhilds død reiste Hans til Norge for å lete etter: ”the hired man who had ruined their lives”.
Resultatet av Norgesturen var altså at han gifter seg i 1922 i Kors kirke og blir værende i Romsdalen. Det er blitt sagt at Hans var gift med ”ungdomskjæresten”, men en kunne heller tro at det var Ragnhild siden de giftet seg så snart etter hun kom til Amerika.
Hans sine foreldre utvandret i 1892 og ble farmere på nabogården. Da Ragnhild måtte i fengsel flyttet hans mor til gården for å hjelpe til med barna. Hun døde samme dag som Ragnhild og de ble gravlagt samme dag. Faren var død noen år tidligere.

torsdag 26. februar 2009

Vårtegn

Like ved parkeringsplassen utenfor arbeidsplassen min trakket jeg nesten på disse snøklokkene i morges. Det betyr vel at våren er i anmarsj? Vi får se.

Snøklokker har vært kjent i Norge siden 1779 da de skal ha blitt dyrket på Spydeberg prestegård. Vel 100 år senere ble planten vanlig i hager lang hele Norges kyst.


onsdag 25. februar 2009

Søndagsskole

Lokalavisa forteller at bedehuset på hjemstedet mitt fylte 50 år sist lørdag. Tankene gikk da til søndagsskolen og juletrefester som ble arrangert der.
De fleste ungene på stedet møtte trofast opp på søndagsskolen. Det var viktig å få stempel for hvert oppmøte, en stjerne. Jeg husker at jeg møtte flittig opp når det begynte å nærme seg 100 stjerner for da fikk man premie. Jeg antar at jeg da må ha gått der i ca 3 år, det var jo ikke søndagsskole om sommeren, påsken osv. Jeg husker også hvor skuffet jeg ble den søndagen jeg hadde 100 stjerner og ikke fikk premie. De hadde glemt meg. Da var det slutt på søndagsskolen.

tirsdag 24. februar 2009

Russerfangen Dimitrij

I 2007 ble det laget en dokumentar -”Dimitrijs spor”- om russerfangen Dimitrij som rømte fra tysk fangenskap i Isfjorden i 1944. Han hadde rømt sammen med tre kamerater, men de ble raskt tatt til fange igjen av de tyske soldatene og henrettet. Dimitrij var heldigere, han kom seg unna og fikk hjelp av folk i bygda til å holde seg skjult.
Dokumentaren er laget av Lars Kristian Singelstad . På DVD coveret står: ”amatørproduksjon som er laget med stor glød og vilje, og enorm dugnadsinnsats”. Filmen anbefales på det varmeste.

Sønnen -NN- til en av de som hjalp Dimitrij med å holde seg skjult har over tid forsøkt å komme i kontakt med etterkommere av Dimitrij, men nesten gitt opp. Han hadde flere ganger kontaktet den russiske ambasaden i Oslo uten å få hjelp. Via en russisk journalist på internett fikk han etter hvert opplysninger om etterkommere. Journalisten kontaktet Dimitrijs datter Nadezha i Russland og ga tilbakemelding til NN om at hun skulle skrive brev. I ettertid viser det seg at hun hadde skrevet flere brev, men de kom aldri frem til Norge.

Tilfeldigvis kom NN i kontakt med en russisk dame som bodde i Rauma som også hadde sett filmen. Hun var fra nabobyen til Nadezha. Da hun reiste hjem til Russland for å feire jul i 2008 oppsøkte hun Nadezhda. Nadezha var blitt 60 år og hadde i hele oppveksten hørt om farens historie fra Norge under krigen. Hun fikk selvfølgelig et eksemplar av filmen. Den ble vist både for arbeidskolleger og familien. Nadezhda ga uttrykk for: "dette var den beste julegaven hun kunne få". Historia var godt kjent i byen og skal også være beskrevet i flere bøker i Russland.

Dimitrij kom tilbake til Isfjorden like etter krigen og takket for hjelpa. I 1966 var han på besøk i igjen, nå sammen med kona. Det var også brevveksling mellom Dimitrij og NNs far.

Utdrag fra letinga etter etterkommere og fra møte med Dimitrijs datter er tatt fra Åndalsnes Avis 20. februar 2009.

søndag 22. februar 2009

Fastelaven

Siden det i dag er fastelavenssøndag betyr det at fastetiden starter førstkommende onsdag og at det er syv uker til påske eller mer nøyaktig til palmesøndag.

Mange av oss har sannsynlig kjøpt fastelavensris i uken som har gått. Skikken med fastelavensris er av hedensk opprinnelse, kvinnene, dyra og jorda fikk seg en runde med riset for å øke fruktbarheten.
I 1946 startet Norske Kvinners Sanitetsforening salg av riset som er en av foreningens hovedinntekstkilder for å drive sitt arbeid innen kvinnehelse og omsorgsberedskap. I år har de laget ca 160.000 fastelavensris og regner med å tjene ca 7 mill kroner på salget.
Norske Kvinders Sanitetsforning ble stiftet av Fredrikke Qvam i 1896. Hennes mann Ole Anton Qvam var født i Molde.

Generalsekretæren i Norske Kvinners Sanitetsforening de to siste årene heter Anne-Karin Nygård opprinnelig fra Isfjorden i Rauma Kommune.

lørdag 21. februar 2009

Sneedorfs siste etappe i Romsdalen

"For en Reisende kan intet herligere og mere majestætisk Prospekt tænkes end denne Dal. Hele Veien gjennem Romsdalen har Naturen baade spøget og arbeidet. Hvert Skridt, man gjør sees nye Scener, den ene mere majestætisk, mere beundringsværdig end den anden. Midt igjennem Dalen flyder Elven, som indknibes stundom saaledes af de himmelhøie Fjelde, at man ofte ikke ser Mulighed til nogen Udgang. Ned over disse Fjelde styrter den ene Elv efter den anden". De kom til garden Brude sent på kvelden og han skriver at "garden ligger høit til Fjelds med herlig Udsigt. Er den sidste Gaard i Romsdalen eller i det Nordenfjeldske paa denne Side. Straks i det Søndenfjeldske forandres Veiene og blive saa slette, Ved Bjørnekleven (saa kaldet, fordi her skal være styrtet en Bjørn ned i Afgrunden) ender det Nordenfjeldske, og begynder en Vei, der synes at forkynde en anden Jord".
Bildet i linken viser svingene i Bjørnekleiva slik det en gang var. Gardene på Brude skimtes det fjerne - mellom svingene.

Han forteller at de reiste fra Prestegården (på Sogge) kl 12 og kom til Brude kl 23. I innlegget den 3 feb. om skysstasjoner og fredamannskviler skrev jeg at det var en dagsreise mellom Veblungsnes og Stuguflåten. Brude er bare få km Stuguflåten, men 11 timer anser jeg som litt mer enn en dagsreise. Jeg antar at de har hatt flere stopp på turen. I dag brukes ca 40 min på turen.

Sneedorf forteller at de verken drakk "Kaffe, The eller Brændevin" på gården. "Men", skriver han videre: "jeg, som er født og opvoksen i den finere og mere oplyste Verden, jeg maatte have The og Kaffe". Han fikk begge deler og "Kaffeen blev bragt ind i et Ølkrus".

fredag 20. februar 2009

Assosiasjoner

Assosiasjoner kan føre en langt avsted. I dette tilfelle ca 100 mil nordover til Moskenes i Lofoten. Hva som startet tankespranget? Jo, forleden dag var det et bilde i lokalavisa med etterlysning om hvor det kunne være. Det var tydelig et bilde tatt for noen tiår siden. Selv om jeg var klar over at bildet sannsynlig var tatt i Romsdal så jeg straks for meg et bilde jeg selv tok for ca 8 år siden. Bildet er tatt en flott juni ettermiddag fra ferga Stetind mens den er på vei til kai i Moskenes. Og av en eller annen grunn gikk assosiasjonene direkte til en "episode" som skjedde der oppe. Mine svigerforeldre var på besøk hos sin datter og da datterdattera på 5- 6 år ble spurt om hvem som var på besøk svarte hun kjapt: ”det e ho bestemor, å så har ho me se en kar”.
Det er nok ikke alltid like lett å ha oversikt over slekta.

onsdag 18. februar 2009

Tragisk ulykke på vei til Markedet

Da jeg i går lette etter noe i den eldste kirkeboken kom jeg over denne tragiske hendelsen som skjedde da to familier fra Eid sokn skulle til Markedet i oktober 1726. Markedet er jo Romsdalsmarkedet som jeg skrev om i går.

8 okt haldet liig=præd: i Eids Kirke over Søren Eidis qvinde, som blef reddet af Søe,?ød, men strax derefter døde, i ligemaade over Hendes spæde barn Anders, som satte livet til i søen, men legemet blef igienfundet herved een miil derfra /: i Dybdalen. Den ulykkelig hendelse skiede strax ved Hauchebergs=Nesset, da Søren Eide med sin familie og eendeel af Huus Nabois? Troon Eidis Huus hafde slaget selskab sammen paa een stor Baad at reyse til Markedet – udj hvilken fare 3 Mennisker /: Søren Eide, 1 Søn og 1 Dreng Troon Eidet tilhørende bleve reddede ved livet, men 8 Mennisker motte sette livet til /: ofvenmneldte Søren Eidis qvinde og barn, hvis legemer kom til Jorden, nok 6, hvis legemer ey bleve funden /: Troon Eidis qvinde og 1 søn 5 aar gl, nok Søren Eidis Datter 16 Aar gl, nok 1 Huusmand ved nafn Siver Rasmussen med qvinde og 1 barn 8 Aar gammel".

Den tragiske uykken skjedde ved Haukebergnesset som ligger ved 4 tallet på kartet fra innlegget 16 feb. Dypdalen/Djupdalen, stedet hvor spedbarnet Anders ble gjenfunnet er ved Veblungsnes.

De to spørsmålstegna indikerer at jeg er litt usikker på tydningen.

tirsdag 17. februar 2009

Romsdals Marked

Siden jeg refererer til Sneedorf igjen kan jeg likegodt de nærmeste dagene ”følge” han ut av prestegjeldet (og Møre og Romsdal fylke).
På sin vei i prestegjeldet omtaler han også ”en Markedsplass, hvis boder har Anseelse af en By. […] Paa Devold holdes det bekjendte Romsdalsmarked, et af de mærkeligste i Norge efter Levanger Marked.
Markene på Devold sees i forkant ved elven på bildet i innlegget fra 7 februar

I 2004 laget NRK, Møre og Romsdal en dokumentar som de kalte ”Vegen mot Romsdals Marked” og den kan sees på Nett-TV.
Han skriver videre: "Her handles med alle Ting, ogsaa Papir, som man ikke kan kjøbe i Molde, den usleste Kjøbstad i Norge.
Dette Handelsprivilegium, som alene Grytten Præstegjæld har, er af megen Nødvendighed; thi ellers maatte de i Gudbrandsdalen savne mange Nødvendigheder, som de faar herfra, som Sild og andre Fiskevarer, og de ved Søkysterne undvære mange Ting, som de igjen faar herfra, som Smør og Ost, som de Gudbrandsdaler fører ned til dem, og de igjen sælger. Denne Handel gjør dem i Romsdalen til meget formuende Folk, saa at baade Kongen og Præsten kan være fornøiet".

mandag 16. februar 2009

Molde - Veblungsnes i 1790

Jeg skrev 11 januar om Professor Sneedorffs opphold i Grytten. Om vi går litt tilbake kan vi se hva han skrev om turen til Grytten.
"Reiste om Morgenen til Vedøen, 1 1/2 Miil fra Molde. Her har været en By i gamle Dage, hvilket Stenbroen af 2 Gader endnu tydelig udviser". Kirken (Veøy gamle kirke) er meget gammel. Mer om kirken og øya kan leses i Romsdalsmuseets årbok 2008.
Bildene viser den gamle kirken og prestegården.

Han skriver videre: "Paa Øen bor ingen uden Præsten og hans Familie, saa at denne Bolig om Vinteren, da Stormen og Uveir raser her skrækkelig, maa være baade ensom og melankolisk".
Da denne reisen ble foretatt var det Ove Christian Krog (1741-1813) som var sogneprest i Veøy. Han var prestesønn fra Verdal og var på Veøya i perioden 1789-1801. Han og kona fikk 9 barn, men bare den yngste ble født mens de bodde på øya. De to eldste døde små. FT 1801 viser at foruten familien var det 11 personer som bodde på øya, tjenestefolk.

"Fra Vedøen (1) tog vi Kl. 3 og reiste igjennem Oksen(3) og Sækken (2); det sidste er en Ø, det andet et Forbjerg. Var Oksen af Kjød, sagde Gunnerus, og Sækken fuld af Brød, saa vilde det ikke mangle paa Mad. Igjennem Eid(4) og Vold Kirker(5); paa Venstre Haand laa Hammerskot og høiere op Gaarden Klongnæs(6), hvor Oberst Zincler steg i Land med sine 200 Skotter 1612
. -- Ikke langt derfra ligger Veblungsnæs. Hele den Vei var for mig, som langtfra ikke er nogen Elsker af Søen, saa behagelig, baade Veir og Egnenomkring saa smuk, saa majestætisk, at det forsonede mig med hele Oceanet".
Som vi leser startet de fra Veøya kl 3 og kom til Veblungsnes kl 19, altså en tur på 4 timer. Sist vi tok sjøveien Molde-Åndalsnes brukte vi ca 1 t og 15 min.

søndag 15. februar 2009

"Kortspil og drik"

Siden det er søndag i dag kan det vel passe med denne ”historien” som står i kirkeboken for Grytten i desember 1745:
"Vare hos mig forsamlede Klokkeren tilligemed Skolemesteren Anders Horjem samt Medhjelper af Gryttens og Kors Sogner for at jæmle vore Raad hvorledes mand bæst kunde hindre og dempe Kortspil og Drik og deraf flydende Synd og ugudelighed paa Søn og hellige Dage. Saa og vare da for Kirkens Embede ved Klokkeren og Skolemesteren indkaldede etterfølgende af Kors Sogn som Natten til forledne Allehelgens dag med Kortspil Drik og Dants samt Trete og anden ugudelighed paa Maange hos Enken". […] 9 stykker var innkalt i tillegg til "Enkens Dater Guri og Søn Jacob som de der paa samme tiid havde solt og udtappet Brendewin".
"Ligeledes vare indkaldede følgende Personer af Gryttens Sogn som Natten til XIX â Trin. næstleden havde drukket og spillet Kort i Giæstgiverhuuset paa Weblungsnæss".
Her var innkalt 6 stk "samt Elen Steensd der solte øl og Brændeviin for dem; disse tilligemed giæstgivern Anders Olsøn Monsaas mødte alle undtagen … " Det var 3 som ikke møtte, derav en av mine forfedre. Straffen ble:" ... tilretesatte af Kirkens Embede og hver efter sint Omstændigheder paalagt at betale noget til Sognets fatige og fatige- og biørns Skole-Cassa".
Jeg drar på smilebåndet når jeg leser, men skjønner at det var en alvorlig sak den gang. Jonas Jacobus Schanche var prest i Grytten prestegjeld i perioden 1743-1775 og i hans periode finnes det flere av disse ”historiene”.

fredag 13. februar 2009

Fredag den 13

I dag er det altså den 13. dagen i måneden og når den faller på en fredag, vi får fenomenet fredag den 13.
Jeg regner med at de aller fleste har vokst opp med myten om at fredag den 13. er en ulykkesdag. I Norge er vel forklaringen til fenomenet knyttet til det religiøse, men det finnes også andre forklaringer.
Er fredag den 13. en ulykkesdag? Finnes det noe dokumentasjon for at det skjer mer uheldige ting på denne dag? For min del kan jeg ikke komme på at jeg har hatt noen negative opplevelser denne dagen.
Min far var født den 13 og nødvendigvis falt den på fredag av og til. Når folk kommenterte at det var en trasig dag å ha bursdag på, var han snar med å svare at han aldri hadde hatt noen problem med dagen - tvert imot.
Han var 8 år første gang bursdagen falt på en fredag. Jeg synes å huske at hans bursdag ofte falt på en fredag, men diagrammet viser noe annet. I løpet av sitt liv hadde han bursdag bare 9 ganger på en fredag, det er 13% av alle hans fødselsdager. Kun 4 av de var etter jeg ble født. Grunnen til at jeg synes å huske at det var relativt ofte er kanskje fordi det alltid var kommentarer om dagen.
Om han hadde levd tre dager lenger ville han ha feiret 70 årsdagen sin på fredag den 13. Hvis han fortsatt hadde vært i live hadde han i løpet av dette året kunnet feire en ny bursdag på fredag den 13.

onsdag 11. februar 2009

Tilfeldighetenes spill

I går kveld la jeg inn svar på en etterlysning på Slektsforum under Rauma. Familien det dreide seg om flyttet fra Grytten prgj. rundt 1870 og bosatte seg på Istad i Bolsøy prgj. som det het den gang. Konen var femmenning med en av mine oldemødre.
I dag hilste jeg på en dame - NN - hvis etternavn fikk meg til å tenke på overnevnte familie selv om dette er et vanlig navn her i området. Jeg hadde ikke kjennskap til NN fra før, men som slektsforsker unnlater en ikke å spore samtalen inn på hvor en kommer fra, foreldre osv. osv. Snart var det hele avklart, NN var gift med et av barnebarna til overnevnte par. Hennes mann var veldig interessert i slekta og hun delte hans interesse derfor hadde hun god oversikt over svigerfamilien. Jeg kunne også fortelle henne ting hun ikke viste om mannes aner. Vi var begge enig om at "Verden er ikke ....". Hun ga uttrykk for at det hadde vært en hyggelig samtale og hun håpte at vi kunne treffes igjen. Det er ikke umulig.

tirsdag 10. februar 2009

Ingrid

I dag har Ingrid navnedag. Navnet er norrønt og betyr ”den vakre” og ”den unge”.
Iflg Wikipedia var Ingrid blandt de mest populære døpenavn i Norge i perioden 1885-1940 og igjen etter 1985. Statistisk sentralbyrå sier at det i dag er 24806 som har Ingrid som første fornavn og 15497 som har Ingrid som eneste fornavn.
Norge ligger ikke på topp når det gjelder bruk av navnet. I Sverige var det i 2006 fem ganger flere som het Ingrid enn i Norge. Ingrid Bergmann effekt? Navnet er ellers mye brukt i Belgia, Tyskland og Frankrike.
I min slekt har navnet Ingrid fulgt ”god norsk” navnetradisjon (barn oppkalt etter sin bestemor) og blitt brukt i annen hvert ledd siden 1796. Jeg ser at jeg bør forfølge en gren for å se om det er Ingrid enda lenger bakover.
Så langt jeg har oversikt over i dag er det tre i min slekt som har navnet Ingrid, alle etterkommere etter Ingrid f. 1796.
Dette er min tipoldemor Ingerid/Ingri/Ingrid vel 50 år gammel. Jeg vil si hun har navnet sitt med rette. Men om en sammenligner med en 50 åring i dag kan vi vel være enig om at hun ser relativt mye eldre ut.
Ingrid døde i 1913 - 60 år gml. - sannsynlig av hjertesvikt. Det er blitt fortalt at hun hadde mye vann i kroppen. Historien forteller også at da legen ble spurt om noe kunne gjøres svarte han ”ikke om du hadde vært dronning”. Det ble også sagt at hun aldri kom over sorgen etter den eldste sønnen som døde ”alene” i Bergen 19 år gammel i 1896.
Til høyre "utstyrskisten" hennes.

mandag 9. februar 2009

"Slektshjelpa"

DIS-Molde hadde i kveld det første møte hvor det blir gitt direkte hjelp til å finne slekt – ”slektshjelpa”. Dette i motsetning til medlemsmøter hvor det stort sett blir undervist i hvordan, dvs opplæring. Ikke alle ønsker å være med i en organisasjon (her DIS), men har behov for hjelp og veiledning innimellom. Det er nok også en del som ikke føler seg komfortabel med å bruke slektsforum og debattforum.
Det er et prøveprosjekt frem til sommeren så får en se behovet. Tilbudet er for alle.
I dag var det fire som ønsket hjelp av ulikt slag, dataprogram, leting i kirkebøker og emigrasjon. Vi fikk ikke løst ”alt”, men kom et stykke på vei.

søndag 8. februar 2009

Navnetradisjon

I går kunne en lese i papirutgaven av Åndalsnes Avis at de på garden Eide i Eidsbygda i Rauma Kommune har holdt sterkt på gammel navnetradisjon.
I dag er det tre Anders (Andersen) på garden, den yngste ble døpt i høst. Det i seg selv er vel ikke så spesielt, men historien forteller at han er den tiende Anders i en ubrutt rekke. Alle ti har gardsnavnet som etternavn. Ni av de var sønn av Anders, mens den første i den ubrutte rekken var sønn av Peder. Peders far het også Anders, men han bodde ikke på garden Eide.
Det er den eldste av de tre nålevende Anders som eier garden. Historien forteller også at garden har "gått" i en ubrutt mannslinje i 9 ledd og ganske sannsynlig blir det 10.
Iflg Bygdebok for Eid av Karl Myskja ble: ” Eide den siste av fleirbruksgardane i Eid som fekk jorda utskifte, midt i 1920 åra”. Husa var inntil da samla i et tun – Eidsgarden. Hus fra dette gamle tunet finnes på Romsdalsmuseet i dag – Eidetunet.
I skiftet etter den første Anders Andersen i 1777 ser en at det stod bra til på garden. Det var ”utlånte penger mot pant i 8 garder + eit par mindre tilgodesummar utgjorde 700 rd. […] Her var ”5 båtar, med ein sambøring på topp, vegn og utstyr, innbu, og klede, sølv, tinn etc. Brutto eige kom på 1242 rd og netto vart 1180”.
Kona Anne fikk i 1784 ”premie fra Amtsland husholdningselskap for å ha vevd og farga sjølv 103 alner (ca. 67 m) stripa stoff”. Premien var på 15 rd.

lørdag 7. februar 2009

Grytten gamle prestegård

I forbindelse med en etterlysning på Slektsforum kom det opp et spørsmål om hvor prestegården i Grytten lå midt på 1700 tallet. Helt frem til 1864 lå den ved X på bildet.

Grytten Kirke , ofte omtalt i kirkebøkene som ”Hoved Kirken”, lå også her som bildet i Normannsamlinga viser.
I boka ”Grytten kirke 175 år” som ble gitt ut i 2004 står det om den gamle prestegården: ”her bodde det prester med familier og tjenestefolk i ca 600 år”. Videre fortelles:”var vistnok i sin tid en av landets beste, og gårdsdrifta utgjorde en vesentlig del av prestens inntekt.[…] vakkert beliggende på et platå med store flate strekninger rundt omkring – omkranset av høge fjell med kvite tinder, men med god utsikt mot fjorden. Noen hundre skritt østenfor prestegårdshusene er det en bratt styrtning ned mot Rauma – ca 70 meter nede".

I 1828/29 ble kirken flyttet til Setnes på Veblungsnes slik vi ser den på bildet i innlegget 13 jan. og i en artikkel på rb nett. Den ligger fortsatt på samme sted.
Tettbebyggelsen til høyre på bildet fra rbnett er Veblungsnes.
På bildet fra Normannsamlinga er fjellene Bispen, Kongen og Dronninga inntegnet. Dronninga er den karakteristiske med krone. Her ser en hvordan de ser ut i ”virkeligheten”. Bispen (1462 m) til venstre, Kongen (1614 m) og Dronninga (1544 m)
Helt til venstre ved fjellet ses veien mot Trollstigen.

torsdag 5. februar 2009

DIS-Molde, medlemsmøte

I går var det første onsdag i måneden og det betyr medlemsmøte i DIS- Molde gruppen. Det var et godt oppmøte med 27 personer tilstede. Det var med andre ord en (nesten) full skoleklasse, så det var ingen ledige pulter i klasserommet på Molde Videregående skole. Det er bra! Hovedemne for kvelden var: hvordan bruke/finne frem i de scanna tinglysningsdokumentene. Noen få hadde vært innom nettstedet tidligere. Leder i DIS-Møre og Romsdal, Jonny L tok oss gjennom gjennom det.
Et viktig innslag på et godt møte er kaffepause og en god prat. I kaffepausen var det salg av de nye DIS- pinsa. De ble bestilt hos DIS-Norge på tirsdag, i går kveld var de altså allerede til salgs på medlemsmøte i Molde. Det er raskt levert. Blanke og fine var de.

tirsdag 3. februar 2009

Skysstasjoner og Ferdamannskvile.

Fra 1816 ble det pålagt å opprette faste skysstasjoner, disse skulle ligge i passende avstand fra hverandre. Her skulle de reisende kunne kjøpe mat, få uthvilte hester og evt. overnatte. Mellom Veblungsnes og Kristiania skal det ha vært 45 skysstasjoner, 3 av de lå i Grytten prestegjeld.
Fra Veblungsnes til den første skysstasjonen som var Horgheim(1) er det ca 15 km. Noen hundre meter fra Horgheim lå garden (Myrebø)Risen(2) som var ferdamannskvile. Disse var det også flere av ”oppover” Romsdalen. De tilbød også mat, overnatting og stallplass slik at hestene kunne få mat og hvile. Alt var av enklere standard og priser deretter. Ved Folketellinga 1900 (3 Des.) var det to tilreisende i Risen, på Horgheim ingen .
I tillegg til gjennomgangstrafikken var Horgheim et populært utfartssted for turister som kom med båt til Veblungsnes. På denne turen fikk en se Romsdalshorn og Trollveggen på nært hold. På Horgheim kunne en prøve fiskelykken, laksefiske. Keiser Wilhelm II skal ha vært her flere ganger. Det var også gjester som bodde på skysstasjonene i lengre perioder. Et bilde i Normann samlinga på Rauma Folkebibliotek viser ”turisttrafikken” ved Horgheim i 1922.
Etter hvert som det kom biler og jernbane* ble det ikke behov for skysstasjonene og ferdamannskvilene. Flere av skysstasjonene ble gjestgiveri som Horgheim og Stueflotten **
*24 november 1924 gikk det første offisielle toget fra Dombås over Lesja til Åndalsnes med bl.a. Kong Haakon VII og statsminister Johan L Mowinckel ombord. Etter mer enn 20 års anleggsdrift ble Raumabanen åpnet.
** Stueflotten/Stuguflåten ligger i Lesja kommune på grensa mellom Oppland og Møre og Romsdal. Det var en dagsreise hit både fra Dombås og Veblungsnes. I dag brukes det knapt 1t og 30 min mellom Veblungsnes og Dombås.

søndag 1. februar 2009

Feil søking eller mangel i 1900 tellinga?

En nyhet fikk jeg imidlertid i brevet jeg refererte til i går, min bestemor forteller: ”Du vet vel at Anna faste var her i sommer ag besøkte os, [….], hun var svert fint kledd, hun havde sort silke kaape”.
Hva som var så spesielt med det? Jo jeg har lett etter Anna faste, men har ikke lyktes med å finne henne. Jeg har blitt fortalt at hun kalte seg Anne Five og ”drev spiseforetninger for unge studenter i Kristiania”. Jeg vet ikke eksakt når dette var, men min oldemor var i Oslo i 1900 og jeg har forstått det slik at hun begynte å jobbe hos henne. Jeg finner ikke Anne/Anna i 1900 tellinga for Kristiania eller noen andre steder. Jeg ”vet” også at hun på sine gamle dager bodde på et hjem i Oslo, døde og er begravd i Oslo.
For 4 år siden hadde jeg inne en etterlysning etter henne på Digitalarkivet, og fikk litt opplysninger. ”Hun var registrert i Kristiania Adressebog 1900 (dvs. senhøstes 1899): Frk. Anne Fiva, Pensionat, Niels Juels Gade 27 (1.et.). Året etter står hun oppført som Frk. Anna Fiva i Nordahl Bruns Gade 12A - her ser det ikke ut til at hun driver noen virksomhet.”
Siden hun er oppført året etter må vel det være i 1901? Men hun finnes altså ikke i FT 1900.
Jeg ga opp og venter vel på 1910 tellinga…Selv etter jeg fikk bekreftet at hun er i live i 1919 har jeg ikke prioritert å lete etter henne. Det ”enkleste” er vel å gå gjennom lokalavisen her hjemme for å se om det finnes en dødsannonse.