torsdag 30. april 2009

Aprildager 1940

De siste 14 dagene av april i 1940 var det massiv bombing av Molde. I en avisartikkel i Romsdals Budstikke for 11 år siden står det at ”de første sju bombene falt 15 april, og bombinga av Molde fortsatte helt fram til 1 mai.” Det står videre at det ble riktig ille den 29 april, ”Den dagen gikk Molde opp i flammer med kirketårnet som en mektig fakkel opp mot nattehimmelen”.

En annen artikkel skriver: ”Mandag 29 april 1940 er et av de mest dystre kapitler i Molde bys historie. Bombinga den grufulle dagen og natta kom i to bølger. Den første varte fra kl 10.00 om formiddagen til kl 14.00 om ettermiddagen. Den andre angrepsbølga startet kl 17.00 om ettermiddagen og varte helt til midnatt. Molde ble fullstendig lagt i aske og ruiner.”

Hovedgrunnen til denne enorme bombingen var jo at Kongen, Kronprinsen, regjeringen og Norges Banks gullbeholdning befandt seg i byen. Om ”Gulltransporten” kan leses i boka ”Gulltransporten- dramaet dag for dag ” av Per Arnt Harnes eller du kan finne historien i grove trekk her.

Det var jo i disse aprildagene det ”berømte” bildet av Kongen og Kronprinsen ble tatt under en bjørk i Molde og den har siden blitt kalt ”Kongebjørka”.

"Kongen, Kronprinsen, og regjeringa sammen med den 40 tonn tunge norske gullbeholdninga, måtte forlate Molde rundt kl 23 med krysseren ”Glasgow”.

Det fortelles at 7 personer ble drept disse aprildagene. Den samlede skade i byen ble utfra prisnivået i 1940 taksert til 25 millioner kroner. Tilsammen ble 388 hus ødelagt, derav 188 "jevnet med jorden".

Åndalsnes ble også lagt i ruiner disse aprildagene da de ”høye herrer” og gulltransporten kom med tog til Åndalsnes 20 april.

onsdag 29. april 2009

Gotisk kurs

Da er Gotisk kurs nr 3 gjennomført og jeg kan sette diplomen inn i ”samlingen”. Selv om en har gått kurs blir en ikke utlært, men "øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen".

Foruten terping på bokstaver har vi også lært mye om seder og skikker gjennom de ulike dokumenter vi har tydet. Vi har stavet oss igjennom flere skifter fra de relativt ”enkle kår” til "rikmannsfruen" fru Maren Breier Lunds Adrian.

Den gang som nå var de skriveføres håndskrift veldig variabel og dermed også temmelig variabel vanskelighetsgard ang tyding. Presteattester fra tidlig 1700 tall var enklere å lese enn en ”regning” fra 1900.
Det eldste dokumentet vi forsøkte oss på var deler av et skifte fra 1683, og det var absolutt ikke av det vanskeligste.

Vi fikk også en innføring i pengeverdier og Jonny viste oss et regnestykker i forbindelse med betaling av en ”Kromtap og 1 bag tap” ved Lessoe Werk i 1795. Joda Jonny var enig i summen ”Verkssjef” A. Irgens hadde kommet frem til. Vi andre var mer usikre, men ingen tvilte på at Jonny hadde rett.

Det har vært 6 lærerike og trivelige kvelder . Takk til Jonny!

mandag 27. april 2009

Arnulf Øverland

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Jeg antar de fleste kjenner diktet ”En Hustavle”? Det ble skrevet av Arnulf Øverland i 1929 etter at han hadde vært veldig syk p.g.a tuberkulose.

I dag er det 120 år siden Ole Peter Arnulf Øverland ble født i Kristiansund. Historien forteller at familien flyttet fra Kristiansund til Bergen allerede før Arnulf var 1 år. I 1891 tellinga for Bergen finnes fam i Allegaden i Bergen sentrum. I 1904 flytter fam til Kristiania.

Faren Peter Anton var maskinist og i 1891 var han ”fraværende i Middelhavet” og i 1900 var han ”antagelig i Portland Oregon, nordamerikanske fristater”. Faren døde da Arnulf var 17 år (1906) og i oppveksten var han for det meste borte så Arnulf hadde lite kontakt med sin far. Faren var også født i Kristiansund, mens hans far igjen var fra Molde og det er herfra han har navnet. Moren var fra Kristiansund.

Når det gjelder morfamilien skal Øverland ha uttalt ”Mormor var ugift, så det ble ikke ført noen slektstavle i vår familie”. Til tross for det viser han i ulike "biografier" at han har god kjennskap til sin morfar og hans familie.
Med dagens "enkle" tilgang til kilder er det lett å lage slektstavlen til Øverland. I tillegg har jeg "førstehåndskunnskap" siden min oldemor var hans tremenning. Jeg fikk tidlig høre om dette slektsskapet. Min tante som var glad i og god til å skrive dikt, sa ofte at hun sannsynlig hadde arvet noe av de samme genene som Øverland.

Hans mormor het Larina Larsdatter og til tross for at alle de hun var tante til er borte for flere mannsaldre siden blir hun fortsatt omtalte som ”Larina moste” bl. etterkommerne til de hun virkelig var tante til.
Larina fikk dattera Hanna Lovise i 1854 mens hun var i skredderlære på Vengestuen – ved foten av Romsdalshorn. I 1865 bodde Larina og Hanna på Veblungsnes, Larina var "skrædder" og var da den eneste med denne tittelen. Da Hanna ble konfirmert står hun som nr 2 på kirkegulvet til tross for at mora ikke var gift og hun er reg. med "særdeles god Kristendomskundskap".

Rundt 1870 flyttet Larina og Hanna til Ålesund og deretter til Kristiansund. Larina bodde hele tiden sammen med sin datter og var dermed en av de som Arnulf hadde et nært forhold til. Larina var nok ei dame som viste hva hun ville til tross for vanskelige kår. Hun kunne bl.a spille piano og da hun lå for døden ville hun ikke ha noe besøk av presten. Det var meget uvanlig den gangen. Var det henne Arnulf arva noe av holdningene sine fra ?
Larina døde i Bergen i 1893.

Morfaren het Hans Hansen Hage og var født i Lesja, men fam flyttet til Grytten da Hans var 7-8 år. Hans sin far het også Hans og han var den første landhandleren på det som i dag er Åndalsnes. Han drev også teglverksbrenneri.

Arnulf Øverland døde 25. mars 1968 i Oslo

Mer om Arnulf Øverland kan leses her og om hans romsdalske opphav i Romsdals sogelags årbok 1998.

For oss som ikke bor langt fra Hustadvika har også hørt om det ”berømte” Roktaforliset . Arnulf Øverland skrev dikt om denne hendelsen i 1938, ”Sjøfolkene fra Hustadvika” som starter slik:
Det kom en melding fra Bjørnsund:
I natt er det gått et skip på grunn

søndag 26. april 2009

Valeur II

16 April skrev jeg om den ukjente maleren Conrad Valeur, her kommer litt mer om hans arbeider.
Dette maleriet er fra ”bydelen” Innlandet i Kristiansund og er datert 1910 (på bildet). I Valeurs verksliste for året 1910 finnes bare et maleri som kan lokaliseres til Innlandet og det heter ”Fra Hønebugten, Kr-sund”.

Om dette maleriet er fra Hønebugten vet jeg ikke med sikkerhet. Det jeg vet med sikkerhet er at det røde bygget på maleriet er det første sykehuset i Kristiansund som lå i Fiskergata (bak husene ved 2) på Innlandet, et lite steinkast fra Hønebugta. Uten å være lokalkjent vet jeg at de husene som er malt bortenfor sykehuset ligger omtrent der det nye Thon Hotellet (1) i Kristiansund ligger og det området er kalt Hønebukta. Etter det jeg har lest var Hønebukta arbeiderstrøket og her er verneverdige hus helt tilbake fra 1600-tallet.

På motsatt side av hvor det gamle Sykehuset lå ligger i dag Dødeladen (3) og Tahitibrygga
som Frode Alnæs fra ”Dance with a Stranger” har restaurert.
Litt lenger bort ligger Lossiusgården (4) fra 1780. Navnet Lossius i Kristiansund er synonymt med klippfisk.

I følge et innlegg på Digitalt fortalt var det gamle sykehuset på Innlandet fra 1834 og ble avløst av et nytt sykehus på Kirkelandet i 1899.

Maleriet kan i dag sees i vestibylen på sykehuset i Kristiansund.

lørdag 25. april 2009

"Ved Moldefjorden"

En utrolig flott dag "sommerdag" i April lokker båtfolket ut. Her er en liten stemningsrapport.
Såvidt ut av båthavna møter vi på naboene som er ivrige ”padlere”.
Fiskerimuseet på Hjertøya (en av Moldeholmene) ligger flott til bare 5 min med båt fra Molde sentrum.
Fiskerimuseet hører inn under Romsdalsmuseet og har 15 gamle bygninger fra ulike steder på Romsdalskysten. De har alle tilknytning til sjøbruk og fiske. Her er også 20 åpne ro- og seilbåter og flere tusen bruksting og fiskeredskap fra lokal kystkultur.
Hjertøya hadde fast bosetting fra 1700 tallet og frem til 1950-åra på husmannplassen som en ser til høyre på bildet.
Den tyske multikunstneren Kurt Schwitters kom til Hjertøya første gang rundt 1930 å ble så fasinert av stedet at han leide en gammel steinhytte ved husmannspalssen. Han oppholdt seg her hver sommer på 1930-tallet.
Keiser Wilhelm II var årlig på besøk i Molde i perioden 1889-1914 og han var alltid en tur på Hjertøya.
Mer om Hjerøya kan leses i Romsdalsmuseets årbok 1998.

Islandsvågen, usikkert opphav for navnet. Noen mener at navnet kommer av at seilskutene lå her før de dro til Island. Fra Molde sentrum er en her med båt i løpet av ca 10 min.

Det nærmer seg fotballkamp og steminga var stor langs kaikanten. Hvordan den er nå i kveld ? Tja ikke godt å si, men sannsynlig noe laber.

fredag 24. april 2009

Postkortet

Det er ikke alle forunt å være avbildet på et postkort, men det er vel kanskje ikke noe å trakte etter heller?Men uansett ble min far foreviget på et postkort av Romsdalshorn i 1968. Vi hadde selvsagt dette postkortet hjemme, men det har vært sporløst forsvunnet de siste årene. Jeg hadde en ny runde med leting i påsken uten resultat.

Heldigvis har man lykken med seg av og til. For noe dager siden var jeg innom nettsiden til Samlerloftet og hva finner jeg til salgs for 15 kr? Jo, postkortet med min far.

Kortet kom i posten i går sammen med fire andre ”gamle” bilder fra Rauma.
Om jeg er glad og fornøyd?

torsdag 23. april 2009

Jørgen

Jørgen har navnedag i dag og iflg Wikipedia betyr navnet ”en som dyrker jorda”. Navnet skal være en norsk-dansk versjon av det greske navnet Geôrgios.
Det fortelles også at det var det mest populære guttenavn på 1700-, 1800-tallet og igjen fra 1990. Statistisk sentralbyrå sier at det i dag er 10814 som heter Jørgen i Norge.

Her er min tipoldefar Jørgen og han var gift med Ingrid som jeg blogget om 10 februar
På bildet er han litt i underkant av 60 år.

Min tipoldefar var født midt på 1800 tallet. Han var oppkalt etter sin morfar som selvfølgelig het Jørgen. For å sikre seg at navnet skulle følge slekten videre hadde morfarens foreldre for sikkerhets skyld kalt to sønner for Jørgen. I annet hvert ledd kan en følge navnet bakover til ca. 1640.
Min tipoldefar kalte en av sine sønner Jørgen og han er nevnt i innlegget under. Han igjen brukte navnet på en av sine sønner, men han døde bare noen dager gammel . Dermed stoppet navnetradisjonen opp.

Min tipoldefar var bonde eller ”en som dyrker jorda” hele sitt liv. Allerede som 10 åring ble han eier av gårdparten han vokste opp på. Ved hjelp av sin onkel kjøpte han tilbake farsgarden som var havnet på auksjon.
Ca 17 år senere selger han gården og et par år deretter får han og en av søstrene skjøte på hver sin halvpart av onkelens gård. Her lever han med sin familie til han dør plutselig vel 80 år gammel.Her er familie og venner samlet ved hans båre. Vi er så heldig at vi mangler bare navn på 4 av de som er tilstede ved begravelsen.

tirsdag 21. april 2009

Raumabanen II - Skjervebrua

Min oldemors mann Andreas og hennes bror Jørgen, nr 3 og 4 fra venstre på bildet under var med i ”Skjervegjengen”. Hennes svoger Magnus var bas for arbeidslaget, men av en eller annen grunn var han ikke tilstede da bildet ble tatt.Skjervegjengen var de som i perioden 1918-1924 ”bygde” Skjervebrua som fører jernbanelinja over elva Rauma like sør for Trollveggen. Skjervebrua er ikke ulik Sælsbrua som jeg skrev om 14 april, den ligger 2-3 km lenger sør.

På bildet fra anleggstida ser man at brukarene snart er ferdig. Vi ser de har stubbryter, ellers var det vel stort sett spett og slegge som var arbeidsredskapet. Rå muskelkraft trengtes det mye av.

Jørgen fortalte at han fikk begynne på ”anlegget” da han fylte 18 år. Første jobben han hadde var steinlastning. Det var 9 timers dag uten pause hvor han fikk 40 øre/timen. Han fikk utbetalt 40-42 kr. for 14 dager. På den tiden var det selvfølgelig 6 dagers uke, søndagen var fortsatt ”hellig”.
Det hendte at de fikk akkord og da fikk de 60-70 øre/timen om de jobbet hardt nok.

Norges Banks priskalkulator forteller at 40 kr i 1920 tilsvarer 636 kr i 2008. Det hadde ikke vært mye å leve av.

mandag 20. april 2009

Kulturminneåret

I helga var jeg så heldig å få delta på tillitsmannskonferanse i DIS-Norge. For en nybegynner som meg (1 år) var det inspirerende å treffe så mange hyggelige og engasjerte DISere.
Hovedformålet for konferansen er å orientere/gi opplysning om aktuelle saker, men det sosiale aspektet er heller ikke uvesentlig. De av dere som vet at DIS står for Data i Slektsforskning vil kanskje synes det skulle være unødvendig å møtes for å få orientering, men den ”gammeldagse” konferansen/seminaret er fortsatt viktig.
DIS-leder har blogget om konferansen og der ligger også et referat fra dagene i stikkordsform via DIS-Chat om dere er interressert.

På lørdag var en del av programmet viet Kulturminneåret 2009. Regjeringen har vedtatt at 2009 skal være et kulturminneår for å ”aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminner fram i lyset”. Prosjekter herunder er bl.a Kulturminneløypa og daglilivets kulturminner
Gå inn å les og se hva du kan bidra med.

Selv om du ikke er opptatt av slektsforskning har du helt sikkert en historie til et kulturminne som du kan dele med andre. Gå inn på Digitalt fortalt og se hva andre har gjort, kanskje du får noen gode ideer og får lyst til å gjøre det samme.

Om du vil kan du også være med i en konkurranse om det beste bidraget, men da må du sende det til DIS-Norge.
hit og skriv DIS-Norge i rubrikken for avansert søk øverst og du kan du se tre slike historier, utformet på ulik måte. Eller du finner de her 1, 2 og 3

Det er bare å sette i gang. LYKKE TIL.

fredag 17. april 2009

Søsterkirker II - Kvernes

Med innlegget i går havnet jeg på Nordmøre, og da kom jeg på at det er jo ”søsterkirker” der også. Nærmere bestemt på KvernesAverøya (mellom Molde og Kristiansund).

Det er jo tidligere blogget både om ”søsterkirkene” i Gildeskål og i Rødven.

Jeg har lite kjennskap til kirkene på Averøya, men Kvernes stavkirke er bygd i ca 1300 og er en av landets yngste stavkirker. Den ligner litt på Rødven da den har skråstilte støttebjelker på den ene langveggen. Det har vært flere ombygginger opp gjennom årene, i 1633 f.eks ble det bygd nytt kor og satt inn vindu.

Kongen eide kirka til 1725 og den var i privat eie (flere eiere) frem til sognet kjøpte den i 1872. Den ble solgt til Fortidsminneforeningen i 1896 etter at nykirka ble bygd i 1893.

Det holdes fortsatt enkelte gudstjenester i stavkirka og den er åpen med guiding om sommeren

Her og her finnes mye historie og bilder fra stavkirken.

torsdag 16. april 2009

Maleren Valeur


Viggers skrev i går om Adelsteen Normann og Hans Gude og det fikk meg til å tenke på bildet over og den ”ukjente maleren” Conrad Valeur.
På baksiden av maleriet står ”Sommerliv Christianiafjorden. Efter H.Gudes tegning. Kristiansund 1912”.

Conrad Valeur var født i 1850 i Levanger, men vokste opp i Tromsø. Der gikk han i sadelmakerlære, men var også en flittig tegner.
Han var noen år i Kristiania, Stockholm, København og tilslutt Petersburg før han slo seg ned i Kristiansund som sadelmaker på 1870 tallet.
Valeur malte både landskap og portrett, men mest oppmerksomhet fikk han for sine altertavler. Mange av arbeidene hans var ”kopier” av andre maleri.

Hans altertavler finnes i Gjemnes kirke i Gjemnes, Røbekk kirke i Molde (nederst), Øxendal kirke i Sunndal kommune, Kornstad kirke på Averøya, Snildfjord kapell i Sør-Trøndelag, Nordbotn kapell på Hitra i Sør-Trøndelag, Honningsvåg kirke og Alta kirke.
Bladet ”Nordkap” skrev 20. juni 1913: ”En forening bestaaende af kvinder fra og omkring Bosekop (den saakaldte ”kirkeforening”) har nylig foræret Alten kirke en meget vakker altertavle malet af Conrad Valeur, Kr. sund, som har leveret altertavle til mange af landets kirker. Den nye altertavle som baade med hensyn til motiv, stil og udførelse er et kunstverk, vil blive en pryd for Altens kirke".

I hans ”verkliste” er oppramset 140 arbeider, men den er ikke komplett. Det siste året som er nevnt i verklisten er 1916 og da er opplistet 12 arbeider. Han var da 66 år.

Conrad Valeur døde i Kristiansund i 1919.

Altertavla i Røbekk er en kopi av A.Tiedemands ”Opstandelsen” som han malte til Bragernes kirke i Drammen.

tirsdag 14. april 2009

Raumabanen på godt og vondt

I 1908 ble det vedtatt i Stortinget at det skulle bygges jernbane fra Dombås til Åndalsnes. Bygginga startet i januar 1912 og 29 nov 1924 gikk det første offisielle toget fra Dombås over Lesja til Åndalsnes med bl.a Kong Haakon VII og statsminister Johan L Mowinkel ombord. Det første ordinære rutetoget gikk dagen etter, den 30 november. Nesten 13 års anleggsvirksomhet var over.

På det meste var det vel 600 mann som jobbet på jernbanen. Flere av mine slektninger både på far- og morsiden jobbet på anlegget.

For min oldemor medførte Raumabanen både glede og fortvilelse.
Hun hadde vært enke i 10 år da hun i 1917 giftet seg med ”rallaren” Andreas som kom fra Evenes i Ofoten.
Etter anleggsarbeidet var ferdig ble det lite arbeid i Romsdalen så mange måtte flytte til steder der det var arbeid å få.
Andreas reiste i 1929 til Canada på anleggsarbeid, sannsynlig fristet av konens slektninger som hadde vært der flere ganger siden først på 1900 tallet. I 1937 kom han hjem igjen og var hjemme et år uten å få seg jobb. Det var nedgangstider og han som hadde vært borte så lenge stod bakerst i køa når det gjaldt jobber. Han reiste derfor tilbake til Canada i 1938.
Han ble etterhvert lungesyk og kom aldri hjem igjen. Først på grunn av krigen og etter den var over var han for syk til den lange reisen hjem. I februar 1949 døde han i Vancouver og ble gravlagt der.

Kun to måneder senere døde deres eneste sønn knapt 30 år gammel i en tragisk ulykke på jernbanen. Han var banevogter og kunne alle togtidene utenat. 12 april tok han dressinen for å hente sin forlovede på stasjonen, men kom aldri så langt. Mens han var på Sælsbrua – til høyre - kom et arbeidstog og tragedien var uunngåelig. Lyden av dressinen og brusen fra elva gjorde nok at han ikke hørte toget som kom. Arbeidstoget så nok ikke han før det var for sent, jernbanen svinger en del her.

Far og sønn 1937

søndag 12. april 2009

GOD PÅSKE

DIS-leder undrer seg på når man skal ønske GOD PÅSKE.

Jeg har nok ikke lært noe konkret om det. Men på den annen side erfarte (= læring) jeg i oppveksten at man alltid hilste God påske 1. påskedag når man traff mennesker på sin vei.

I dag ønsker man jo God påske når man tar påskeferie eller regner med at man ikke ser personen igjen før etter påske. AlfChrs kommentar i lederbloggen beskriver godt fenomenet.

Ønsker med dette bildet alle lesere GOD PÅSKE.
1 påskedag 1976 stod dette skrevet i snøen da vi la ut på tur (det stod ikke der dagen før)

lørdag 11. april 2009

Veien gjennom Romsdalen

De to foregående blogginnleggene handler om Vinjes reise i Romsdalen. Tidligere har jeg skrevet om Sneedorfs opphold i Romsdalen, her og her.
Vinje og Sneedorf beskriver turen opp Romsdalen på ulik måte. Sneedorf´s beskrivelse var udelt positiv, mens Vinje altså mener her bør ikke bo annet enn ”geiter og engelsksmenn og målarar og kunstkjennerar frå flatlandet”. Det var 70 år mellom deres reise, men begge før ”nyveien” kom.

Romsdalen har vært ferdselsåre mellom øst- og nordvestlandet i uminnelige tider.
Funn av gjenstander, gravrøyser og gravhauger beviser at det har vært bosetning her fra tidlig jernalder. På Horgheimeidet ved foten av Trollveggen er det funnet gravrøyser med over 100 graver fra jernalderen. Andre funn tyder på at det har vært folk her enda tidligere.

Ved Skiri, vel 2 mil fra Åndalsnes finnes rester etter den gamle ridestien gjennom Romsdalen. Bildet til venstre viser vadestedet på ridestien.
Ved Skiri finnes også rester etter veien som var før 1860 tallet.

I 1860 ble det nemlig gjort et stortingsvedtak om å legge vei gjennom Romsdalen. Denne veien ble mange steder lagt helt annerledes i terrenget enn tidligere og ble ferdig i 1869. Årstallet ble "meislet" inn i fjellet - se bildet til høyre.
Nå var veien blitt så bra at det kunne brukes både kjerre og karjol. Dette resulterte i at både embedsmenn og handelsreisende lettere kunne ta seg frem gjennom dalen. Med den utbedra veien kom også turistene fra Østlandet til Romsdalen før de første turistbåtene kom til Veblungsnes på 1880 tallet.
Her ved den gamle trasén ligger Fantehelleren som jeg hørte mange historier om da jeg var barn. Her er et stort rom mellom store steiner som dannet ly for natten for ”farende fant”.

Godt bevart område av veien fra 1869



Dagens vei ligger flere steder i samme trasé som den som ble ”bygd” i 1860 årene.

onsdag 8. april 2009

Rogalenning på Møre

Jeg vil referere litt mer fra Ferdaminne.

Vinje forteller at han på veien til Veblungsnes var innom garden Våge (på Vågstranda)

Gardbrukeren var fra Stavangerkanten (iflg. Vinje) og ønsket å selge garden som han bare hadde eid i noen år. I følge Vinje var årsaken; han hadde fengi lungsott her, sa han, av dette sterke vêret og av lengtan etter den fagre, flate Jadren (Jedderen) med raude bustelyngen sin imot desse forfælande fjell som låg omkring på alle kantar og tyngde på bringa” [...] . "Eg fær liksom ikkje olboga meg og draga pusten her"

Gardbrukaren fortalte at han hadde vært jekteskipper tidligere og var derfor vant med det åpne havet.

Han forteller videre: her vert eg om sumaren som hummaren koka raud på grytebotnen. Og haust og vår og vinterstider blæs eg mest av på midten som ein høystakk, der berre tufti og toppen stend atter og snaue sneise imillom. På Jadres bles og saug det so jamt der.”

Mannen det her er snakk om må være Ingebrigt Ingebrigtsen Løbland f. ca 1810 i Skudenes. Iflg. kirkeboka kom han og kona Gunhild Malene Olsdatter med fire barn flyttende 14 april 1857 ”for at boe paa gaardenVaage”. De kom fra Tysvær prestgj.

5 juni 1861, vel et halvt år etter Vinje var på besøk får fam. flytteattest til: ”? noget bestemt sted, men formoentlig Tysvær Prestegjeld”. De har fått to barn perioden under oppholdet på Våge.

I 1865 er han gardbruker og selveier på garden Wold i Sørbøe sogn i Rennesøe prgj. Rennesøy ligger nordøst for Stavanger, mens de iflg kirkeboken altså kom fra Tysvær som ligger øst for Haugesund.

mandag 6. april 2009

Ferdaminne

Aasmund Olavsson Vinje var født 6 april i 1818 i Vinje i Telemark. I kirkeboka er han reg. som Osmund Olesen, sønn av Ole Osmundsen og Torbiør Gjermunds. Han ble konfirmert i 1834, stod først på kirkegulvet og fikk utmærket godt. Mer om Aasmund O Vinje kan leses her

For en ”mannsalder” siden skrev jeg særoppgave om Aasmund Olavson Vinje med utgangspunkt i ”Ferdaminne frå sumaren 1860”. Det er mye man glemmer opp igjennom årene, men ikke tittelen ”Ferdaminne frå sumaren 1860”. Det var noe med den tittelen som fasinerte meg. Jeg har ikke sett oppgaven siden den gang, og husker ikke noe av den eller hvordan resultatet ble. Jeg får se etter den neste gang jeg besøker min mor.

Sommeren 1860 bestemte Vinje seg for å dra til Trondheim for å overvære kroningen av Carl XV Han reiste fra Trondheim med båt til Kristiansund ”for over land” til Molde, båt til Veblungsnes og deretter opp Romsdalen. ”Ferdaminne ....” er ”referat” fra denne turen.

Da han kom til Molde ble han rodd av to karer til Veblungsnes og underveis fikk han fortalt følgende om Romsdalshorn :det var en mann her frå Raumsdalen ti tolv år sidan*, som kleiv der opp [..] og den steinen du kan sjå på toppen når du kjem opp i dalen, sette han der opp”. Vinje lurer da på:slo han seg i hel før han kom opp eller då han skulle kliva ned atter?” Da han ble fortalt at mannen omkom på sjøen svarer Vinje: ” mannen fortente ærleg udauden sin, som sette livet på spel til ingen nytte."

Videre skriv han om Romsdalen: Ja, her er ikkje lett å leva. Her skulde ikkje bu anna enn geiter og engelsksmenn og målarar og kunstkjennerar frå flatlandet. Og so er der no ei mengd med orm på solsida oppetter hasleholti (det er riktig). Her er vel ein og annan jordflekk, som kunde vera til ein folkeleg gardpart, men det er turt og sandut alt til det ber ned mot fjorden. Men dei stakkars folk hev klora og hengt seg inn i fjellsidone liksom ørnereir der lengst aust (Verma?), for dei tvo milene frå sjøen er det so hengjande bratt at ikkje ørni eingong kan bu og byggja der”

I tillegg til at Vinje var født på denne dato har Asmund, Åsmund navnedag i dag. Navnet kommer av norrønt áss som betyr gud (spesielt guden Tor) og mundr som betyr beskyttelse.

* Jeg tror han refererer til førstebestigningen av Romsdalshorn som var i 1828, så det var nok mer enn 10-12 år siden. Men på den tiden var det mange ”myter” om bestigningen av ”Hornet”.

*Bildet av Vinje er lånt fra Wikipedia.

søndag 5. april 2009

Mitt skattkammer

Når våren kommer er det ikke bare tid for hagearbeid, men også ofte litt storopprydding innomhus.

Spesielle minner fra min egen oppvekst dukket opp igjen sammen med oppryddingen– nemlig Mitt skattkammer .

De fleste bøkene bærer preg av å være godt brukt. Men siden mine barn også har brukt de kan jeg ikke med sikkerhet si hvor de har fått hardest medfart.

Jeg er også litt usikker på om det jeg husker best stammer fra egen lesing eller fra den perioden jeg leste for mine barn. Men det er vel mest sannsynlig at jeg leste til de det jeg selv husket best fra barndommen.

Redaksjonskomiteen skriver i forordet ”et samlingsverk på 10 store og rikt illustrerte bind som inneholder et avveiet utvalg fra hele verdens klassiske og moderne barnelitteratur. Det spenner over stoff av interesse for alle aldersgrupper fra 3-4 år og opp til 16 år eller mer.”

I bøkene opplyses det at det er tre opplag av serien 1957, 1958 og 1959 så det skulle bety at disse bøkene jeg har ble anskaffet etter 1959. Er det noen som vet om det kom flere opplag senere?

fredag 3. april 2009

På denne dag for 105 år siden ble min bestemor født. I hennes gjemmer fantes mange bursdags- og julekort hun hadde fått i yngre år. De eldste bursdagskortene jeg har er fra 8 års dagen hennes i 1912.

Det ene er fra en nabofam. og det andre er fra onkelen som på denne tiden var i Amerika.

"Amerikakortet” er som forventet, men jeg synes det kortet hun fikk av naboene også ser litt fremmedartet ut.


Det minner meg om en folkedrakt fra Balkan området, eller kan det være noe fra Norge?

Noen som vet?

Her er et bilde av henne sammen med en av hennes tanter som fam bare kalte Moste. Min bestemor er vel kanskje 8-10 år her.

onsdag 1. april 2009

Aprilsnarr

Jeg innrømmer det, jeg fikk fem på i dag.

På vei til jobb i morges hadde jeg ingen tanke for at det var 1 april. Jeg hørte på lokalnyhetene i bilen og nyhetsoppleseren sier: "svela forsvinner fra fergene".

Kommunikasjonsdirektøren for fergeselskapet Fjord1 (tidligere Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar) blir intervjuet og forteller at svela forsvinner fra menyen på fergene i Møre og Romsdal. Hun forteller videre at ”det er på tide at de reisende i Møre og Romsdal får smake litt av matkulturen i Sogn og Fjordane”.

Den umiddelbare tanken var at nå blir det ”ramaskrik”, det går bare ikke an. I fergefylke Møre og Romsdal er kaffe og svele en tradisjon på ferga.

Hun forteller videre: "Om de likevel skulle bestemme og beholde svela bør den serveres med f.eks gammelost fra Vik i Sogn".

Det gikk et par timer før jeg husket hvilken dag det var og pustet lettet ut.

Til alt hell var det svele til kaffen på medlemsmøte i DIS-Molde i kveld og det smakte ekstra godt på en dag som denne.

Bildet er lånt fra FJORD1 nettside.